Den 27. mai på morgen dro vi fra Horta og Faial, med kurs mot Terceira. Etter en lang dag med seiling fikk vi lagt ut anker i bukta utenfor Angra do Heroísmo sent på kvelden. Både vi og Raymond ble kastet rundt på ankringen, da det var mye swell der. Tidlig neste morgen fikk vi oss plass inne i marinaen, hvor vi lå side om side godt fortøyd, men grunnet svell ble det mye sjekk av fortøyninger.

Terceira er kjent for sitt frodige landskap, vulkanske natur, historiske byer og levende kulturtradisjoner. Dette er øya med størst befolkning på Azorene. Vi ligger i Angra do Heroísmo, den største byen på Terceira og en viktig havn for skip mellom Europa, Afrika og Amerika, historisk sett. Byens Historiske sentrum står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin godt bevarte renessanse- og barokkarkitektur.

28. juni gikk vi tur til Monte Brazil, en utdødd vulkansk halvøy sør for Angra do Heroísmo. Det er nå et naturreservat med turstier, utsiktspunkter og festningsverket São João Baptista. Der var det også en del dyr vi kunne kikke på.

Vi gikk en tur inn i «den blå kirken», Igreja da Misericórdia for å kikke. Kirken er kjent for sin blå og hvite fasade, den ble oppført på 1700-tallet og var et historisk viktig landemerke for sjøfarende. Kirken er en massiv steinkonstruksjon som det er lett å la seg imponere over.

Det bor to andepar i havna, en i hver ende. Det kan se ut til at det er de ansatte i havnen som tar vare på dem, for er man tidlig oppe står det vannskåler ute til dem, før de tas bort før det blir mye trafikk på bryggene.

Den 30. mai tok vi oss en biltur sammen med Raymond.

Vi startet dagen med en tur til Furnas do enxofre, et geotermisk område med svovelholdig gassutslipp, damp og vulkanske sprekker. Dette området viser at det fortsatt er vulkansk aktivitet under øya. Som vanlig når vi leier bil, starter vi dagen med tåke, så utsikten var heller kjip, men når vi gikk rundt merket vi i alle fall at tåka endret lukt etterhvert som vi nærmet oss områdene med utslipp.

Etter å ha luktet på tåka og gått en fin (dog litt sølete) runde skulle vi videre til Algar do Carvão, men det viste seg at det ikke åpnet før senere på dagen, så vi bestemte oss for å kjøre til Biscoitos Natural Pools. På veien dit svingte vi innom denne skulpturen, bygget for å hedre flere generasjoner med arbeidsfolk som arbeidet på Terceira i vingårder og frukthager, og menn som jobbet på sjøen, i hvalfangst og fiske.

Biscoitos Natural Pools er naturlige badebassenger dannet i svarte lavaformasjoner langs nordkysten av Terceira. Bassengene fylles med klart atlanterhavsvann og er populære for bading om sommeren. Et skikkelig kult sted, selv om vannet er litt kaldere her enn vi har vært vant til det siste halve året. Ungene er tøffe som bare det, så de hoppet uti og koste seg i vannet.

Neste stopp på dagens rute var Algar do Carvão. Dette er en vulkansk skorstein som kan besøkes innvendig. Vi gikk ned i krateret gjennom tunneler og trapper til en underjordisk innsjø omgitt av unike mineralformasjoner. Dette var et helt utrolig sted, bildene klarer ikke helt å gjengi hvor ekstremt vakkert og spesielt det var der inne.

Gruta do Natal lå ikke langt unna, og ble en fortsettelse på den vulkanske tematikken som preget dagen. Gruto do Natal er en ca 700 meter lang lavatunnel, dannet av rennende lava under et vulkanutbrudd. Tunnelen er opplyst og tilrettelagt for besøkende, de har ulike infoplakater innover i tunenlen hvor det blir forklart hvordan lavaen har rent, og hvordan og hvorfor de ulike formasjonene oppstår.

Serra do Cume Viewpoint er et av Terceiras mest kjente utsiktspunkter. Herfra ser man et karakteristisk lappeteppe av grønne beitemarker, avgrenset av steingjerder og hekker.

Som et siste stopp i dag tok vi oss en tur til Queijo Vaquinha. Queijo Vaquinha er et lokalt meieri kjent for tradisjonell ost produsert av melk fra kyr som beiter på øyas frodige enger. Produktene herfra regnes som blandt de mest kjente matspesialitetene på Terceira. Denne dagen har vist oss at kyr, det er det mange av på øya. Faktisk er det anslått at det bor mellom 100 000-110 000 kuer på øya, mot 50 000 mennesker.

Den siste maidagen ble brukt på å gå en tur i sentrum. Det er tross alt en veldig koselig og estetisk vakker by. Det er selvsagt også en bonus at kommunen maler murer og gjør det flott før nasjonaldagen til Portugal som er 10. juni.

I hjertet av byen ligger det en bypark/hage som ble anlagt på 1800-tallet. Den heter Jardim Duque da Terceira og har eksotiske planter, fontener, statuer og stier som leder opp mot Alto da Memória, en stor obelisk reist til ære for Kong Pedro IV (Kongen regjerte bare en kort periode, men sørget for å frigjøre Brasil fra Portugal).

2. juni gikk vi oss en tur sammen med Raymond. Vi startet med å gå over til halvøya Monte Brasil og fortet Fortaleza de São João do Monte Brasil, en av de største og viktigste spanske festningene som noen gang er bygget utenfor Spania. I 1983 ble den oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Vi tok oss en liten is- og kaffepause ved Baia do Fanal.

Vi fortsatte å gå og fikk oss en fin runde før vi endte opp ved monumentet til ære for Kong Pedro IV. Herfra gikk vi ned gjennom parken og endte opp ved det koselige bakeriet på torget for å spise litt lunsj.

Dagen etter tok vi oss en ny biltur sammen med Raymond. Den første bilturen var det så mye vi ikke rakk å få med oss, så vi tenkte at en dag til med bil for å cruise langs kysten ikke skadet.

Vi startet med å kjøre til Praia da Vitória,Terceiras nest største by. Denne byen ligger ved en lang sandstrand på østkysten. Byen har en beskyttet havn som har spilt en viktig rolle under transatlantisk skipsfart.

Nede fra Praia da Vitória så vi opp på et slags utsiktspunkt som vi tenkte vi skulle se hva var. Det viste seg å være Miradouro do Facho, et sted med utsikt over Praia da Vitória, marinaen og bukten. Navnet (Facho)kommer fra et historisk bålsted der varselsignaaler ble tent for å advare om skip eller fare. Det er også et religiøst monument, på toppen står statuen Imaculado Coracão de Maria (Det plettfrie Maria hjerte)

Forrige biltur prøvde vi å få til et besøk på Museu do Vinho Dos Biscoitos. Den gang var det stengt når vi kom, men denne gangen var det åpent. Og det viste seg å være en skikkelig skatt. Dette er det mest kjente vinmuseet på Terceira, og det ligger i landsbyen Biscoitos på nordkysten. Museet eies av familien Brum som har produsert vin i 5 generasjoner. Her kunne vi kikke på vulkanske vinmarker, mange ulike typer druer, utstilling av mange ulike typer gjenstander, verktøy og landbruksgjenstander som ble brukt i produksjonen og dyrkingen, samt en vinsmaking til slutt.

Det var to pensjonerte medlemmer av Brum-familien som drev dette og som forklarte og fortalte hvis vi lurte på noe. Det var herr og fru, hvorav herren kun snakket portugisisk. det stoppet han heldigvis ikke fra å formidle, og vi tolket etter beste evne. Det ble en veldig hyggelig opplevelse, det kunne nesten virke som om de også synes det, for når vi skulle dra ble vi bedt om å vente på portugisisk mens fruen forsvant. Etter noen minutter kom hun tilbake med to poser med sitroner fra hagen, en til hver båt.

På nordvestkysten kjørte vi ut til fyrtårnet Farol da Serreta. Et flott utsiktspunkt med fritt skue utover Atlanterhavet. Området er kjent for dramatiske klipper. Dette er det 4. fyrtårnet som har stått her, og det er 14 meter høyt.

Vel hjemme i havna skulle Steinar og Raymond få være med Malte og Gianna (fra seilbåten Contigo)på middag og tyrefekting som takk for at de hjelp til med et prosjekt på båten deres. Terceira er kjent for tourada àcorda – en tradisjonell tyrefekting der oksen holdes i et langt tau av flere menn. Under arrangementene beveger oksen seg gjennom gatene mens deltakerne utfordrer den. Dyret blir ikke drept, og tradisjonen regnes som en viktig del av øyas kultur. Tyrefektingen fant sted i São Mateus. Det ble fortalt at oksene holdt på i 20 minutter før de ble ført vekk, og var deretter «fredet» i ett år, hvor de kun skal spise gress og slappe av.

Morgenen 5. juni ble av det hektiske slaget. Morgenstund hadde ikke gull, men brent landstrømslader i munn. Vi fikk heldigvis fort lokalisert problemet og Steinar skrudde ut laderen i racerfart. Etter en god utlufting av båten var det meste tilbake til normalen igjen, kun en lader i minus. Planen er å starte kryssingen neste dag, så denne dagen blir brukt til forberedelser.

Som en siste lunsj på Terceira gikk vi og Raymond opp til det hyggelige bakeriet på torget igjen og bestillte oss varm lunsj. To biter inn i maten tygger jeg på noe hardt og kjenner umiddelbart at dette var dumt. Ganske riktig, jekselen min har sprukket hele veien ned til tannkjøttet. Det ble en kort lunsj, men heldigvis – det var tannlege rett i nærheten som visstnok skulle ta i mot akutte tilfeller. Ganske riktig, 3 minutters ventetid før jeg ble plassert i en stol og arbeidet kunne starte. Nytt hjørne på tanna ble støpt og jeg tuslet nedover til båten ikke lengre enn en time etter lunsjen.

Nede ved båten fikk vi vite at Trym og Leon hadde bestemt seg for å starte boyband- Blackberries and cream med Ellie som manager. Det ble forestilling på dekk hos Miss U den kvelden med publikum og inngangspenger.

For en fantastisk øygruppe Azorene er, og for et fyrverkeri Terceira viste seg å være! Hyggelige tannleger har de og.