12.-16. juli – Sverige – kokt batteri, is og den svenske skjærgården.

Vi reiste fra Anholt på morgenkvisten den 12. juli, i retning Sverige.

Planen var å seile så langt vi kom opp mot Gøteborg før det ble for sent. Vi bestemte oss etterhvert for å gå inn mot Bua. I det vi skal sette kursen litt nærmere land oppdager vi mengder med vann inne på det aktre badet. Det viser seg at vi hadde glemt å lukke avløpet til vasken, og med litt mye vann som presset mot endte det med å komme opp av vasken og inn på badet. Det alene er nå en ting, men vi skulle i samme moment starte motoren for å manøvrere oss inn mot havn, da vi oppdaget at motoren var helt død. Det luktet også litt snodig nede, og etter litt feilsøking og leting ble lukta lokalisert. Startbatteriet kokte. Vi nærmet oss nå havnen og fikk tak i Sjöräddningssällskapet på telefonen. Flaks i uflaksen – de holdt jo til i Bua, i den havnen vi skulle inn i. De hjalp oss inn i havnen, og vel fortøyd kunne jakten på nytt batteri starte. Det ble en litt vel hektisk start på oppholdet i Sverige, men alt i alt gikk jo ting bra.

Tidlig neste morgen dro Steinar avgårde med bussen for å få tak i nytt startbatteri. Mens Steinar skrudde på plass nytt batteri vasket Alma, Trym og jeg båten utvendig, og etter påfyll av diesel kunne vi, klokken 12 kaste loss og sette baugen mot neste ankringsplass.

Vi endte opp på ankringen Styrsö söndre. Styrsö er et tettsted og en øy i Gøteborg kommune.

Vi fikk ganske raskt besøk av en måke som holdt seg veldig nært båten vår lenge. Etter en liten stund dukket også ungene hennes opp, og vi hadde besøk av alle tre veldig lenge.

På den lille ankringsplassen lå vi rolig og fint, og etterhvert dukket det også opp et par båter til. Etter en god natts søvn dro vi videre til en ny ankringsplass – Räbbevik.

Det ble en veldig rolig seilas til Räbbevik den 14. juli. Vi lirket båten inn mellom noen svaberg og endte opp inne i et flott «basseng», med utsikt ut til åpen sjø. Skikkelig sommeridyll på sitt beste.

Mens vi lå her inne og nøt den svenske sommerperlen fikk vi alle fire et skikkelig stikk av hjemlengsel – vi er nå så nærme hjemme, og det føles så rart! Vi skal om ikke lenge se igjen alle vi er så glade i, og nå når det er så nært forestående kiler det litt ekstra i magen på samtlige.

Den 15. juli dro vi videre til Smøgen. Vi har kanskje ikke sett delfiner eller skilpadder på en stund, men seler(!) er det mange av her langs kysten. De er så fine der de ligger som grå ostepopper på svabergene.

Vel fremme og fortøyd langs bryggene i Smøgen, fant vi ut at vi ut at vi hadde funnet en prima plass, to skritt unna iskiosken!

Å rusle gatelangs i Smögen har vi gjort før, og det var like hyggelig denne gangen. Smögen er et idyllisk sted på Sveriges vestkyst. Stedet er kjent for sine fargerike trehus, og selvfølgelig den populære Smögenbryggan. Dette er vår første gang inne på selve brygga med båten, da vi ved tidligere besøk har vært ankret opp på utsiden eller vært på ferie på land. Vi ankom tidlig på dagen, i 11 tiden, noe som gjorde at vi kom midt i utskiftningen på bryggene – hvilken flaks! Kapteinen har fablet om «räkmacka» i Smögen nå i et halvt år, og endelig fikk han innfridd ønsket sitt. I sin tur har ungene endelig fått hamstret litt godis, noe som også har stått på ønskelisten en god stund.

Etter et døgn på Smögenbryggan var det på tide å ta turen ut og gjennom Sotekanalen. Det er en kunstig kanal på vestkysten, nær Hunnebostrand og Smögen. Kanalen ble bygget på 1930-tallet for å tilby et alternativ for for det værutsatte Soten-området, for at båtene skulle ha en tryggere sjøvei forbi dette området. Kanalen er i dag en populær turistattraksjon, omgitt av vakker skjærgård og svaberg.

Sotekanalen er en hyggelig tur, ikke så lang, men ikke mindre fin av den grunn.

Ute av kanalen var det veldig rolig sjø, og vinden hadde på ingen måte tatt seg opp. Vi kunne derfor åpne for bading på flat sjø, noe som alltid er litt spennende og gøy.

Vi hadde kurs mot Gliskilen utenfor Grebbestad, en lun bukt hvor vi hadde kort jollevei inn til Grebbestad sentrum. Vind og fart er gøy i seilbåt, men det er ikke så verst med rolige turer heller, hvor man kan nyte utsikten og slappe av.

Vi var en tur inne i Grebbestad for å handle litt mat og rusle litt å se oss omkring. Her har vi vært tidligere, men denne gangen gikk vi opp trappene fra sentrum og opp til den lille utsiktstoppen «Utsiktsplats Grebbestad».

Etter en handletur og litt is ble jolla snudd og vi kjørte tilbake til båten. Den lå like rolig som den gjorde da vi forlot, og Trym benyttet sjansen til å slappe av litt på dekk med lydbok på øret og en utsikt som roper sommer og sjø. Vi ble for det meste i båten denne ettermiddgen, men Trym fikk pumpet opp en SUP, padlet seg en tur, og gikk i land for å utforske den nærmeste øya. Selv kapteinen fikk seg en padletur rundt den nærmeste øya, og rett før han nådde båten gikk han jammen i vannet. Nedtellingen er som kjent i gang, og Trym har til og med en egen avkryssing – nå er det ikke lenge igjen!

Dette er siste stopp, siste natt før vi er tilbake i Norge! Vi er klare for en helg på svai før vi legger ut på siste lille bit inn til Solnes.