4. – 6. juni – Danmark

Seilasen fra Kiel til Marstal var av den raske sorten. Vi hadde godt driv og en behagelig tur. Vi fant oss en plass i Marstal havn, og rakk til og med en tur på land for å kikke oss litt rundt første dagen. For en Idyllisk plass! Det er skikkelig koselige gater med lave hus og stokkroser i alle nyanser overalt.

Etter mange nautiske mil er det godt å bevege litt på kroppen igjen. Fotballen ble funnet frem, og skuddfoten testet. Det er ganske deilig å kjenne gress under føttene etter å ha levd på båt snart et år.

Etter to nydelige døgn på Ærø dro vi videre til Nyborg. Her ble vi liggende og vente ut litt vær i to netter. Det ble en ventedag med mye vind og regn.

8. juni dro vi til Anholt. Det var et strekk på ca 103 nautiske, så vi kom frem sent på kvelden og la oss på anker på venteplassen innenfor moloen til havna. Tidlig neste morgen fikk vi plass inne i marinaen, og vi ble liggende her i to døgn.

Anholt blir beskrevet som en liten karibisk øy midt i Kattegat – og det er ikke uten grunn. Det er vårt andre besøk til denne øya, og den er minst like fin som sist, kanskje ennå bedre uten kraftig vind som vi hadde ved forrige besøk. Denne gangen kunne man jo dra på stranda uten å bli sandblåst. Anholt er en isolert dansk øy, kjent for sin urørte natur, vakre sandstrender og Nord-Europas største ørken. Det er per nå 131 fastboende på øya.

Vi tok oss en tur på stranden som ligger rett ved siden av marinaen. Krystallklart vann og superlang sandstrand.

10. juli leide vi oss sykler og syklet rundt på øya. Det rakk vi ikke forrige gang vi var her, så det var fint å få til denne gangen.

I 1981 ble det opprettet et selreservat på østspissen av Anholt. Her holder den danske bestanden av steinkobbe til. Dessverre har denne bestanden vært utsatt for to voldsomme epidemier som førte til at 22000 seler døde i 1988 og 32000 døde i 2002.

I havnen er det anlagt en spise/grillplass som alle kan benytte seg av. Dette var helt topp, det er flere store gassgriller man kan bruke, pluss at det er mange bord hvor man kan spise maten sin. Det var ganske travelt der rundt middagstider, og sjeldent noe ledig bord hvis man var litt treg på labben. Men, skikkelig smart tiltak!

Nå er det på tide å vende snuten mot Sverige, siste land før vi skal inn i Norge igjen. Det er nå så nærme at det kiler litt ekstra i magen når vi tenker på at vi snart skal få se og klemme på alle vi har savnet dette året.