Sint Maarten (nederlandsk) og Saint Martin (fransk)24. mars -26. april 2026

24. mars fikk vi festet ankeret i Simpson bay, og vi rakk akkurat å finne oss litt til rette før vi hoppet i jolla og tøffet utover for å heie Mara inn til havn etter hennes solotur over Atlanteren for å kvalifisere seg til GGR (Golden Globe Race). Det ble en artig opplevelse, Mara satte stor pris på å bli møtt av både tåkelur og norske flagg på vei inn til havn.

En drøy uke lå vi i ro i Simpson Bay. Dagene gikk med til å fikse småprosjekter i båten, utforske land, skolearbeid, bading og avslapning. Vi tok oss også en rusletur bort til Maho Beach, en strand hvor flyene som skal lande på Princess Juliana Airport flyr lavt over stranden før de når rullebanen. Veldig merkelig følelse, å ha flyene rett over hodet.

Den 1. april tok vi en tur til Philipsburg, hovedstaden på Sint Maarten. Vi ankret opp i Great Bay, en flott bukt med krystallklart vann. Her måtte det selvsagt også bades, og begge ungene hadde en runde med øving på salto og backflip.

For å strekke litt på beina tok vi oss en tur til Rainforest Adventures, en slags opplevelsespark med stolheis opp fjellet, aking med tube ned fjellet, samt zip-line på toppen. Stor stas, og gøy med litt fart og moro.

Fra toppen var det flott utsikt, både mot den nederlandske og den franske siden av øya.

Inne i Philipsburg gikk vi innom et artig lite museum – Yoda Guy Movie Experience, som Nick Maley, mannen som var med å skape Yoda har bygget opp. Museet er dedikert til rekvisitter fra Star Wars filmen, pluss andre filmprosjekter han har vært med på. Sjølvaste var også tilstede mens vi var der, så vi fikk hilst på og mottok mye tilleggsinformasjon.

Vi vendte tilbake til Simpson Bay siste del av påsken. Her skulle vi vente på rigger som skulle tune riggen, samt at det er mye mat å handle inn og forberede før en kryssing, og denne kryssingen over til Azorene er jo litt lenger enn den vi hadde fra Kapp Verde til Grenada. Vi tok båten inn i Simpson Bay Lagoon, og lå der en stund mens vi fikk ordnet det vi skulle, samt at jolleturen til butikken ble betydelig kortere herfra.

Det blir en del forberedelser, både på provianteringssiden og på det tekniske. 17 middager ligger ferdige i fryseboksen, og motoren har fått både oljeskift, ny impeller og nye filter. Vinsjene fikk seg også en overhaling.

Trym og Steinar tok seg en tur på dinghy-disco 3. april. Artig konsept, alle som vil møtes utpå vannet med jollene sine, godt humør, sangstemme og en eventuell dansefot, hvorpå arrangørene har en båt med lydannlegg, slik at alle knyter seg fast i denne båten og har disco utpå. Det var stor stas, veldig hyggelig at også gjengen fra SV Eden var der, koselig gjensyn! Endelig fikk vi brukt julelysene igjen også, for det er klart man pynter seg for å dra på disco!

På denne reisen har vi hatt tilknytning til et digitalt fellesskap kalt No Foreign Land, et sosialt nettverk rettet mot båtfolk/seilere. Vi har hele veien tilhørt en gruppe kalt Dorians, som retter seg mot langturseilere, mye for å holde kontakt med andre som skal krysse samme hav og strekninger som en selv. Denne gruppa har også en rekke seminarer man kan utforske som går på forberedelser og informasjon knyttet til den ruta man skal ta. I forbindelse med disse gruppene kom vi i kontakt med en egen undergruppe for barnebåtene/familiebåtene på Sint Marteen. Det viste seg at disse båtene pleide å møtes på Kim Sha Beach hver fredag (så lenge noen tok initiativ og inviterte inn). Vi tok turen inn til stranden for hyggelig kveld med flere andre båter to ganger mens vi lå i Sint Marteen. Veldig hyggelig!

18. april tok vi båten opp til Marigot Bay, en stor ankringsplass på den franske siden av øya – Saint Martin. Det er herfra vi har tenkt til å seile når vi skal over til Azorene, så da er det også her vi ligger for å vente på et godt værvindu. Miss U og Tide ligger i nærheten, så ungene får badet og kost seg sammen før alle isoleres på båtene under kryssing.

Alma tok seg en mini-inspeksjon av første salingshorn, det er alltid artig å bli heist opp i masta.

Sammen med gjengen i Miss U og Tide tok vi turen opp på Fort St. Louis, en koselig liten rusletur, med flott utsikt over ankringsfeltet fra toppen.

For å bytte litt usikt tok vi oss en kort tur til Grand-Case, en ankring litt høyere opp på Saint Martin. Dette var en koselig liten plass, med mye klesbutikker og restauranter. Her var vi et par netter før vi igjen satte kursen mot Marigot bay.

Datoen for kryssing er nå satt til 27. april, og det eneste som gjenstår er å pakke sammen jolla, gjøre alt seilklart under dekk, demontere anker og sette kursen mot Faial og Horta.