Vi startet turen til Jolly harbour på morgenkvisten, og for en fin seilas det skulle vise seg å bli! Med en tidlig start, og med litt sørlig drag på vinden lå det an til å bli super seilas. Og det skuffet ikke, med vinden på 15-20 knop og vinkel 100TWA, hadde vi kostet nordover med nesten 7 knop i snitt når ankeret ble satt i ankringen utenfor Jolly Harbour.
Jolly Harbour er en stor, og godt beskyttet ankringsbukt utenfor en stor havn. På land er det rolig feriestemning, med restauranter og småbutikker, og ikke minst: strender, og skal vi høre på jungeltelegrafen, så er det en strand for hver dag i året. Vi har hatt late (og mange) dager liggende for anker, og ikke minst har vi brukt de fleste ettermiddagene på strendene i nærheten (klart man må jakte på de fineste solnedgangene – og The Green Flash!).
Vi fikk til et lunsjmøte med Harvey – den hyggelige amerikaneren vi møtte på Mindelo. Det ble et gledelig gjensyn, med meksikansk mat, utveksling av seil- og røverhistorier og generelt god stemning!
Vi bestemte oss for å ta en rusletur på land, da vi ikke fikk leid oss bil slik som tenkt. Planen var å se litt mer av øya enn kun Jolly Harbour, men planer er til for å endres. Vi tok oss en gåtur, som var deilig men varmt.
Planen var egentlig å ta seg en biltur fra Jolly Harbour til English harbour for å sjekke ut omgivelsene andre stedet enn inne i Jolly Harbour. I mangel på bil valgte vi derfor å ta opp ankeret og seile den lille biten ned til English Harbour. Det ble en ganske intens tur med godt med både vind og bølger.
Vel ankret opp, tok vi jolla inn for å rusle veien bort til Nelson’s Dockyard/havnen.
English Harbour på Antigua er en historisk naturhavn som spilte en viktig rolle for den britiske marinen på 1700-tallet. Området er mest kjent for Nelson’s Dockyard, et restaurert marineverft oppkalt etter admiral Horatio Nelson, som tjenestegjorde her på 1780-tallet. I dag er havnen et populært sentrum for seiling, marina-liv og regattaer, omgitt av restauranter, barer og historiske bygninger, med utsiktspunktet Shirley Heights like ovenfor havnen. Vi tok bena fatt og gikk for å finne utsiktspunktet, men endte med å gå lengre enn langt i varmen, uten å finne utsiktspunktet. En gylden anledning for å sette både tålmodighet, vennskap og blodsukker på prøve.
Hele området er i dag UNESCO verdensarv og et sentrum for seiling, blant annet regattaer som Antigua Sailing Week.
Den 19. Mars tok vi turen over fra Antigua til Barbuda, med kurs mot Princess Diana Beach.
På vei ut fra Antigua møtte vi en skikkelig squall, som gjorde at vi fikk en broach, som igjen krevde at vi fikk tømt storseilet for vann etterpå. Turen over var ikke så veldig lang, men på den turen tror jeg vi hadde squalls 70% av tiden.
Belønningen etter en våt og vindfull tur var den flotteste sandstranden vi har sett før og krystallklart vann. Sammen med gjengen i Ursa Major koset vi oss på stranden hele dagen.
Etter en natt utenfor Princess Diana Beach dro vi videre til en ankring utenfor Codrington, hvor vi skal sjekke ut fra Antigua og Barbuda. Codringtong er den eneste egentlige byen på Barbuda, men etter orkanen Irma i 2017 ble veldig mye ødelagt, og gjenoppbyggingen er ikke helt i mål, noe som gir stedet et litt slitt og nedlagt uttrykk.
Vi lå ankret opp utenfor en lagune, og vi hadde egentlig bare en stripe med sand foran oss.
Nå venter en nattseilas fra Codrington til Saint-Barthélemy (St. Barts)
Sail What 
Legg igjen en kommentar