Etter noen døgn utpå er det godt å ligge litt i ro. Vi har brukt 4 dager på å slappe av, få unna prosjekter som har oppstått underveis på kryssingen, pluss at vi skal kose oss litt. Det er ikke til å legge skjul på at alle fire nå begynner å kjenne litt på at vi gleder oss veldig til å se alle hjemme, og at behovet for å ligge lenge på hver plass og være innom alle mulige steder er litt lavt.
Falmouth er en koselig havneby på sørkysten av Cornwall i England. Når vi kom til Falmouth var den årlige Falmouth International Sea Shanty Festival akkurat avsluttet, så denne rakk vi dessverre ikke. Dette er Europas største gratis maritime musikkfestival, som arrangeres årlig. Her er det 80-90 shantykor og sanggrupper fra hele verden som opptrer på scener, puber og kaier over hele byen. Festivalen ble startet for å feire og bevare Falmouths rike maritime arv. Vi gikk som sagt glipp av festivalen, men mye av dekoren hang igjen i gatene.
Steinar utførte riggsjekk- som vanlig etter en seilas. Her oppdaget han en løs kordell i det ene undervantet (D1). Litt fortærende siden alle vaiere ble byttet høsten før vi dro, men lite å gjøre med det. Ved siden av marinaen ligger det et riggverksted, og de sa at dette kunne fikses, og vi endte med et nytt undervant.
Etter noen dager i ro, og diskusjoner frem og tilbake bestemte vi oss for å ta Den engelske kanal i en jafs og sette kursen over til Dunkerque ved Dover. Den engelske kanal er sundet som skiller England fra Frankrike, og er en del av Atlanterhavet og knytter dette til Nordsjøen.
Vi kastet loss 19. juni, og har ca. 300 nautiske mil å seile før vi er fremme i Dunkerque. Det ble en rolig seilas, for det meste godt driv. Nattevaktene minnet oss på at nå er vi ikke på storhavet lenger, det var jo båter overalt!
Det hvite klippene ved Dover er en verdenskjent kalk/krittformasjon som strekker seg langs kysten av Kent i England. På det høyeste rager klippene 110 meter over havet. Dette var punktet hvor vi valgte å krysse kanalen, for her er kanalen på sitt ca. smaleste.
Vi seilte lenge bar et voldsomt tordenvær, og det blinket godt foran oss den siste biten mot Dover og før vi skulle krysse kanalen. Heldigvis klarte vi å holde oss bak, og ikke bli fanget i sånt vær en gang til.
Sail What 
Legg igjen en kommentar