Ankeret ble løftet på morgenkvisten – en litt annerledes følelse denne gangen, for neste plass ankeret skal slippes er i Norge, nærmere bestemt: Huibukta. For å være litt tøysete ble AIS slått av, for å se om vi kunne komme oss til hjemlige trakter uten at noen fikk det med seg, men vi ble raskt avslørt av Bjørn Thomas, som rakk å se oss i bevegelse før vi rakk å slå av. Vi fikk en fin seilas, reiseradioen på høytaleren, vind i seilene og Norges grenser innen rekkevidde. Vi feiret med litt godis i det vi krysset grensen, og alle var enige om at dette var godt og rart.
Vi hadde ligget ca 10 minutter i ro med båten da en isbåt kom kjørende. Snakk om perfekt velkomst til Norge, tror aldri en Sandwich har smakt så fortreffelig før! Etter Isen ble det selvsagt litt bading. Ungene var flinke til å sikk-sakke seg gjennom manetene, og klarte seg uten å bli truffet.
Lørdagen kom med torden og regn. Dette ble en skikkelig innedag med film og lørdagsgrøt. Det er godt vi har et telt og gjemme oss under på slike dager. Den yngste matrosen fikk testet ut en motor han hadde kjøpt i Smögen, jaggu fikk båten fremdrift!
På søndag var det overskyet og mye vind. Vi tok jolla en tur bort til Lindholmen, en uvant opplevelse å legge til her som eneste båt! Vi fikk godt med vind i luggen der vi for første gang på et år kunne springe rundt på norske svaberg igjen!
Det er godt å kunne løpe rundt og få ut litt spenninger og energi, for i morgen kl 12 skal vi være hjemme!
Etter en luftig og litt sur tur på Lindholmen startet vi litt med forberedelser før dagen i morgen. Vi pakket mye av det som skulle være med ut av båten vårt ferdig, slik at vi kunne bruke minst mulig tid på sånt i morgen, samt at alle flagg som skulle brukes lå klare og ferdig tilpasset masta. Det er en underlig følelse å knyte alle gjesteflaggene sammen (dog er det noen vi ikke har også), se hvor langt denne kjølen og disse seilene har tatt oss. Det blir også første gangen båten vår blir pyntet med storflagging, så det er stas.
Det kjære norske flagget vårt skal også endelig byttes ut når vi kommer til Solnes. Det har i lang tid sett veldig trist ut, da det har fått mye medfart i løpet av eventyret. Vi burde sikkert ha byttet dette ut tidligere(Vi hadde tross alt pakket med oss et nytt flagg), men vi synes det var noe litt fint ved at flagget skulle få være med hele veien til mål.
Fire spente kropper våknet tidlig på mandag morgen. Nå er dagen her! Vi fikk i oss litt frokost, fikk hengt opp gjesteflaggene fra første saling på begge sider og tok opp ankeret for siste gang på denne turen. Nå gjensto en bitteliten time inn til Tenvik hvor alle signalflaggene skulle heises, før de siste minuttene inn til Solnes. Alle kjente på kilingen i magen, nå var vi så nær!
I det vi rundet Gåsø kunne vi skimte noen mennesker på kaia, og allerede her fikk rederinnen klump i halsen. Vi rundet Gåsøkalven, fendere og fortøyninnger var klargjort, og vi entret havna. Jo nærmere vi kom, jo flere tårer måtte tørkes, og -var ikke den sangen de spiller litt artig? Det var jo voldsomt spesifikt med en sang om en seilefamilie? Joda, noen kreative sjeler hadde laget sang til oss, en skikkelig velkomstsang! Altså- den gjengen på kaia. ❤
Vi ble ønsket velkommen med flagg, sang og alle de klemmene vi hadde savnet og gledet oss til! Det var ordnet mat, bobler å skåle med, norske jordbær og vafler! Det ble et overveldende og fantastiskt gjensyn med alle vi har savnet!
Nå venter en fantastisk kveld med god mat og gode folk oppe på Tinghaug, og vi takker for følget på dette eventyret.
Hvem vet, kanskje det legges til små eventyr her ved en senere anledning?
Alt godt (Fair winds and following seas til de somm trenger det)
Sail What 
Legg igjen en kommentar