Grenada 13.-29. januar

Etter å ha sjekket ut på Union Island satte vi kursen mot Grenada igjen, for litt etterlengtet pleie under vannlinjen. Det viser seg at en tur over Atlanteren sliter av mer bunnstoff enn vi var forberedt på. Vi satte kursen mot Prickly Bay, en godt beskyttet ankringsplass som for mange fungerer som en trygg plass å gjemme seg i orkansesongen. Tanken var å ligge her ca en uke før vi skal heises ut av vannet 22. januar i Clarks Court Marina, og bruke dette som base for å oppleve litt mer av det Grenada har å tilby, nå som vi ikke har noe vi skal rekke utover å heise båten.

Vi startet oppholdet med en innsjekkingsrutine som var alt annet enn lett. Steinar måtte inn å lete etter folk på innsjekkskontorene 3 ganger før han møtte noen som kunne stemple oss inn. Vel stemplet inn var neste gjøremål å kjøpe inn bunnstoff til båten. Det viser seg i etterpåklokskapens lys at dette burde vi nok ha kjøpt inn før vi ankom Karibia, for her kostet det jo en liten krig for de 5 spannene vi måtte ha. Men, med bunnstoff (dog i litt blekere blå enn vi tenkte) og verktøy for den kommende sjauen i rute, kunne vi senke skuldrene og slappe av litt.

Vi snublet ved en tilfeldighet innom et artig lite mikrobryggeri som het West Indies Beer Company. Her spiste vi frokost, samt at kapteinen fikk prøvd ut flere av øltypene stedet hadde å tilby. Skikkelig hyggelig plass, som kapteinen helst skulle vært innom flere ganger.

Den 18. januar hadde vi avtalt med gjengen i Explore å møtes i St. George`s, hovedstaden på Grenada. Her skulle vi dra på landskamp i fotball, Grenada skulle møte Jamaica på hjemmebane. Vi var uhørt tidlig ute, og bestemte oss for å tusle innom House of Chocolate, et minimuseum kombinert med kafé, hvor vi fikk en gjennomgang av sjokoladens historie på Grenada. Et fint og informativt innslag som gjorde ventetiden før fotballkamp til en kort seanse.

Vi møtte de andre for en matbit før kampen, og det var veldig stas. Det hadde nå blitt en stund siden sist vi så hverandre, og det var hyggelig for store og små. Fotballkampen var en artig opplevelse. Vi satt som tente lys alle 8 og fulgte med, selv om ingen av oss er noen utpregede fotballentusiaster. Men man blir jo preget av stemningen rundt, ekstra artig var det med en supersupporter foran oss, som hadde en vennligsinnet duell med en supersupporter fra Jamaica noen rader bak oss. Kampen endte med tap på hjemmebane, men stemningen var allikevel hyggelig og folk virker vennlige uansett, slik vi i all hovedsak har opplevd folkene her i Karibia til nå.

Dagen derpå tenkte vi at det var greit å dobbeltsjekke heisingen 22. januar med marinaen, og slo på tråden for å høre at alt var i orden. Det viste seg å være en klok avgjørelse, for de hadde glemt å skrive oss inn i boka, og 22. januar hadde de plutselig ikke tid til å heise oss opp. Hell i uhell klarte de å ordne det slik at vi kunne heises 21. i stedet, så vi bestemte oss for å seile den lille turen inn til Whisper Cove, et moringsfelt like utenfor marinaen. Her lå vi i et par netter før vi 21. på morningen ble heist ut av vannet og plassert på «stylter» på land.

Vi har valgt å bo i båten, selv om den sto på land. Det var jo en spennende opplevelse, å klatre opp en lang stige og sove høyt over bakken, og attpåtil i senger som ikke gynger. Dagene på land ble brukt effektivt, båten ble vasket, polert, pusset og påført bunnstoff.

Nabobåten, en katamaran fra Texas, hadde også barn ombord, og ungene fikk øvd seg på engelsk hele dagen, da de hadde jevnaldrende barn, både jente og gutt.

Den 25. januar var båten ferdig både over og under vannlinjen, så vi unnet oss en guidet tur på øya, med blant annet tur til nasjonalparken Grand Etang og bading i fossefallet Mt Caramell.

Splashday! 26. januar var endelig dagen der, vann under kjølen igjen!

Som siste kronen på verket fikk vi påført dekaler på båten. Planen var å gjøre det før avreise i juni, men tiden strakk ikke helt til. Vi fikk hjelp av en skikkelig hyggelig kar som nabobåtene hadde brukt til sine dekaler, så etter tips fra dem forhørte vi oss om mulighetene for at han kunne lage dekaler av logoen vår, noe han absolutt kunne, og på kort varsel. To dager fra forespørselen var sendt til påførte dekaler.

Nå er vi rustet for nye nautiske mil, nå er det nordover som gjelder.