Vi dro videre til Gran Canaria, og ankom i de tidlige morgentimene 2. november. Vi fikk plassert oss på det første av to ankringsfelt utenfor Las Palmas marina, hvor kjentfolk i ARC+ flåten ligger.
Vi har nå tilbrakt to uker i Las Palmas, hvor vi for det meste har ligget på anker utenfor marinaen. ARC+-flåten opptok (mer eller mindre) hele havna frem til avreise 9. november, så vi fant oss godt til rette utenfor, sammen med en hel liten landsby av båter som også venter på avgang sørover. Det har vært en fin periode med en god blanding av hverdagsliv, båtprosjekter og hyggelige avbrekk.
Det meste av tiden har gått med til forberedelser før den store avreisen. Vi ventet spent på Ane og Olav, som skal komme ned 14. november med et halvt bagasjerom av deler fra Norge: radar, dynamoer, elektrisk motor til watermakeren og andre småting vi trenger for å ferdigstille prosjektene før kryssingen. Noen ting har vi kunnet jobbe med mens vi ventet – andre har vært satt på pause, og derfor har det blitt rom for litt mer utforsking av øya enn først planlagt.
Vi tok bussen til Arguineguín og Puerto Rico 6. november for en liten miljøforandring.
Gleden var stor da vi møtte Margrethe og Bjørn, som tok oss med rundt og serverte oss etterlengtet vaffel på sjømannskirken. Det ble en skikkelig hyggelig og varm dag – akkurat den typen avbrekk man setter ekstra pris på når man står midt i mange praktiske gjøremål. Så utrolig hyggelig å se kjente fjes, etter noen måneder ute på eventyr.
I Las Palmas har vi vandret litt rundt i byen, og dagene tusler avsted. Leon og Ellie fra Miss U kom innom, og gjensynet var populært – endelig litt wakeboard-action igjen!
ARC+-avgangen ble et lite høydepunkt. Vi tok jolla ut sammen med flere andre og ønsket dem god tur med både tåkelur og heiarop. Det var noe stort og smittende ved stemningen – hele havna var full av energi, forventning og båter som skulle ut i Atlanteren.
Den 12. november fikk vi besøk av kystvakta, som varslet om en storm som skulle feie over Kanariøyene. Heldigvis lå vi i le og merket kun litt ekstra vind.
Dagen etter fikk vi endelig plass i marinaen, noe som gjorde livet – og båtprosjektene – vesentlig enklere, spesielt med tanke på at forsterkningen fra Norge var rett rundt hjørnet.
14. november ankom endelig Ane og Olav, og det var utrolig hyggelig å se dem igjen! De kom til og med i tide til å feire tiåringens store dag, som vi feiret med en hel dag i Palmitos Park – en dyre- og botanisk park i fjellsidene sør på Gran Canaria, kjent for rovfuglshow, delfiner, sommerfuglhus og eksotiske dyr. Ikke hver dag capsen nesten blir blåst av fordi en gribb nesten satte seg på hodet ditt.
Dagen ble avsluttet med gokart, som naturligvis fikk terningkast seks av bursdagsbarnet.
Stemningen ombord er god. Det har vært mange store og små øyeblikk, viktige prosjekter som er ferdigstilt, hyggelige gjenforeninger og innholdsrike dager. Samtidig merker vi alle at vi går inn i en ny fase nå. Vi har kost oss her, men spenningen stiger – store havstrekk venter, og vi kjenner det litt i magen. Alt peker fremover.
Nå gjenstår bare de siste forberedelsene før vi kaster loss og setter kursen mot Kapp Verde. Eventyret fortsetter.
Sail What 
Legg igjen en kommentar