Vi er fremme, etter en hyggelig seilas med Explore ved vår side. Alltid fint å se andre båter utpå. Vi forsøkte å få plass i Lanzarote Marina, men der var det smekk fullt. Etter en runde på Navily fikk vi plass på Rubicon Marina, plassen hvor vi også skal foreta en riggsjekk (som forsikringen krever før kryssing av atlanteren). Etter et par timers seilas fant vi plass i marinaen, og jaggu kunne man benytte seg av tilhørende basseng også, noe ungene synes var helt greit.
Det var et hyggelig gjensyn med øya, og spenningen var tilstede når vi beveget oss bortover strandpromenaden for å spise paella på den grønne restauranten som vi spiste på med storfamilien Adamsrød for 1,5 år siden. Ungene var heller lunkne i forventningene til maten, men desto større var spenningen knyttet til den søte, grønne papegøyen som bodde på utsiden av restauranten. Var den der? Joda, vår lille, søte og bevingede venn var på plass for å ønske oss velkommen.
Dagene flyr avsted, vi fikser litt båtprosjekter med tilhørende «båtyoga», sink er skiftet, bassenget er prøvd og funnet i orden, og jammen kom ikke SY Fryd også og la seg et par plasser bortenfor oss. Hyggelig å treffe norske båter igjen 😊 ekstra stas var det også at nabobåten hadde med seg en Bengal, som vi kunne kaste stjålne blikk bort på og mimre litt tilbake på Irisen vår.
Endelig! 29. oktober fikk vi gjennomført riggsjekken vi har ventet på. Alt var i orden – ingen utbedringer, bare gode nyheter. En stor lettelse, og en av de siste boksene som måtte krysses av før vi kan begynne å rette blikket vestover.
Mesteparten av oppholdet lå vi på ankringsplassen utenfor marinaen. Dagene brukte vi på å bade, snorkle og øve på fridykking.
Ungene blir modigere for hver dag, og det var stor stas da de tok jolla sammen med Steinar bort til Museo Atlántico – Europas første undervannsmuseum. Mellom lavamurene på havbunnen ligger hele installasjoner av mennesker og hverdagsmotiver støpt i betong.
Å dykke nedover og se disse figurene tre frem fra det blå er en ganske magisk opplevelse, og ungene kom opp igjen fulle av ny mestring — de kommer seg ned flere meter nå.
Etter en ukes tid tøffet Explore nedover og vi møttes på ankringsfeltet utenfor marinaen. Sammen tok vi en tur opp til Montaña Bajo, vulkanen sør på øya.
Stien slynger seg oppover gjennom rødfarget sand og lavagrus, og på toppen blir man belønnet med utsikt som strekker seg helt til Fuerteventura på klare dager. Ungene klatret rundt på kraterryggen som om de hadde gjort det hundre ganger før.
Dette var jo selveste halloween, så ettermiddagen tilbrakte vi på land – restaurantbesøk, folk i ulike kostymer langs gatene og en by hvor selv innkasterne på restaurantene hadde godis på lur til forbigående i kostymer. Vi avsluttet kvelden med skummel film og godteri fordelt mellom båtene. Det ble en annerledes feiring, uten verken utkledning eller knask eller knep, men ungene var fornøyde allikevel.
Litt utpå dagen, 1. november løftes ankeret, og vi drar videre mot Gran Canaria og Las Palmas. Her skal vi være frem til vi får besøk av tante Ane og onkel Olav, som skal være med oss på kryssingen av Atlanteren, pluss at en kul fyr i båten skal feire sitt første doble tall. Mye gøy i vente der, altså.
Sail What 
Legg igjen en kommentar