29. september klokken 16:30 lettet vi fortøyningene i Oeiras og satte kursen mot et nytt kontinent. Værmeldingen lovet fin seilvind på 13–14 knop, og alt startet rolig og fint. Men utover kvelden frisknet det til – vinden økte raskt til 23 knop, med kast opp mot 30. Sjøen bygget seg høyere enn meldt, og etter hvert måtte vi sette tredje rev og rulle godt inn på genoaen. Med vinden i ryggen gjorde vi likevel over 6,5 knop, og etter en stund senket roen seg om bord. Vi fikk besøk av delfiner noen ganger i løpet av overfarten, noe som gir et hyggelig innslag i dagene utpå.
Besetningen fant rytmen, og nattevaktene gikk som de skulle.
Et stykke ut i seilasen, siste døgnet fikk vi endelig napp – vår første fisk på turen! En flott (men moderat størrelse)gullmakrell ble dratt om bord og forvandlet til to fileter.
Like før vi nådde kysten av Marokko, fikk vi følge av et enormt belte med delfiner. Over hundre delfiner svømte og hoppet rundt båten – vannet kokte! Vi var tilfeldigvis på videosamtale med bestemor Therese og bestefar Christian hjemme i Norge, så de fikk være med på opplevelsen de også. Ganske elektrisk stemning, både om bord og hjemme! (klart man kan angre etterpå at man ikke fikk filmet)
Vel framme i Essaouira ble vi tildelt plass i den travle fiskehavnen, fortøyd utenpå SAR-båten – med Explore utenpå oss igjen. Rundt oss lå rekker av fiskebåter i alle størrelser, og det myldret av liv. Mottakelsen var alt annet enn anonym – vi ble møtt av blide og vennlige representanter fra havnevesenet, politi, immigrasjon og toll, og etter en grundig inspeksjon av båten (med hund) og noen runder på diverse kontorer for kapteinen, fikk vi endelig stempelet som lot oss gå i land.
Afrika har ønsket oss velkommen med full pakke – vind, delfiner, kaos, varme og eventyr. Det gledes til eventyr og utforsking på land!
Sail What 
Legg igjen en kommentar