Den 27. september tok vi den korte turen fra ankringen i Cascais til marinaen i Oeiras. Stemningen om bord kunne nok vært bedre – rederinnen hadde nemlig glemt at vi burde ankomme på høyvann for å slippe den kraftigste strømmen inn i marinaen. Det ble derfor plutselig travelt med å få opp ankeret, og med en migrenesyk Alma ble ikke turen akkurat dagens høydepunkt. Innseilingen ble, som varslet, sidelengs i sterk strøm – men vi traff båsen perfekt og pustet lettet ut da fortøyningene var på plass.
Marinaen i Oeiras viste seg å være en skikkelig hyggelig plass. Her ble vi møtt av vennlige folk som ønsket oss velkommen – og hver morgen fikk vi levert nystekte rundstykker direkte i båten.
Etter innsjekk fikk vi tilbud om å flytte til en mer skjermet plass innerst i marinaen, og der lå vi rolig og trygt gjennom dagene som fulgte.
Stormen Gabrielle gjorde seg godt merket, med mye vind og bølger ute, men inne i marinaen var det stille og fint. På søndag tok vi turen til Parque dos Poetas, en stor og vakker park fylt med skulpturer og sitater fra portugisiske poeter – en fredelig kontrast til uværet utenfor.
Vi ligger alene som norsk båt i Oeiras, mens Miss U og den svenske familiebåten Tide holder til inne i marinaen i Cascais. Dagene preges litt av venting – vi er klare for å krysse over til et nytt kontinent, men venter på riktig værvindu for å sette kursen sørover mot Marokko. I løpet av ventetiden er det kjekt å kunne lage klar litt mat for overfarten.
Planen er å seile ut til 10 grader vest (for å holde avstand til spekkhoggerne), og deretter sørover mot Essaouira. Det blir både spennende og spesielt – nytt kontinent, ny kultur og en etterlengtet følelse av å legge Portugal bak oss. Selv om opplevelsene langs kysten her har vært fine, har spekkhoggerne lagt et merkbart preg på seilingen – og vi gleder oss til å slippe å planlegge hver etappe rundt dem.
Sail What 
Legg igjen en kommentar