Fra slutten av august og inn i september har vi holdt oss i området rundt Muros y Noia. Planen var å vente på bedre vær – men like mye å følge med på nye orca-rapporter før vi turte å seile videre sørover.
De første nettene lå vi i nærheten av Explore rett utenfor Noia, ganske langt inne i elva/fjorden. Det var mye strøm, og etter to netter bestemte vi oss for å flytte litt lenger ut. Vi ble liggende utenfor Freixo i tre netter, mens Explore fortsatte lenger opp i elva på grunnere vann. På land var det stille og rolig, lite å finne på bortsett fra en ca 30 minutters rusletur til den lille lokalbutikken.
Der fikk kapteinen tak i noen flasker skikkelig god lokalprodusert vin – en av de små gledene ved å stoppe opp på slike steder.
Etter hvert la vi oss ganske langt ut i fjorden, utenfor den nydelige sandstranda Praia de Aguieira.
Her ble vi liggende nesten en uke, og Explore kom også etter. Vi var klare for å seile videre begge båtene, men nye meldinger om orcaangrep i neste fjordinnseiling satte en brå stopper for planene. Dermed ble vi liggende noen dager ekstra i tryggere farvann, selv om det føltes som en liten nedtur der og da.
Hverdagen på svai utenfor stranden ble likevel rolig og behagelig. Formiddagene gikk med til skolearbeid, ettermiddagene til strandliv. Det ble surfet på bølgene, padlet på SUP, badet omtrent non-stop, og til og med spist middager på stranda.
Vi våknet til lyden av skjellfiskere som jobbet rundt båtene om morgenen, mens bukta fyltes sakte opp av andre seilbåter utover uka.
Alt i alt var det fantastiske omgivelser å være i, og vi koste oss veldig. Samtidig kjente vi på rastløsheten – et sterkt ønske om å forflytte oss videre. Da orca-rapportene tikket inn føltes det tungt å måtte vente igjen, men stemningen ble bedre etter hvert. Av og til er det nettopp dette seilivet handler om: å balansere eventyrlyst med tålmodighet.
Sail What 
Legg igjen en kommentar