Vi satte seil fra A Coruña på morgenkvisten med kurs mot Fisterra.
Forholdene var stort sett fine, men det ble en liten utfordring å få fylt forseilet godt nok. Før vi rakk å runde Kap Touriñán fikk vi brått kjenne på 25–30 knop i kastene, og da var det bare å reve storseilet og ta det litt roligere.
Å seile langs denne kysten gir en litt høyere puls enn vanlig. Ikke bare på grunn av vær og vind, men fordi vi stadig har i bakhodet at tre grupper med spekkhoggere holder til her og fra tid til annen finner på å herje med båter langs kysten av Spania og Portugal. Høydepunktet denne gangen var derfor ganske enkelt: vi møtte dem ikke.
Både Explore og vi søkte oss litt inn mot kysten for å ligge mer skjermet, mens vi venter på neste luke til å fortsette sørover. Nå ligger vi utenfor Praia de Sardiñeiro – en nydelig strand som har bydd på både soling og bading.
Det viste seg desverre at revelinen som ble flittig brukt i går har fått litt juling(kappen på dynematauet ble gnaget over), og igjen gitt juling til inngangspunktet i bommen(Dynemaen har gnaget seg inn i aluminiumen i bommen, da det manglet en syrefast ring som skulle tatt av for friksjonen fra tauet).
Så det er et problem vi må prøve å få fikset når vi kommer videre nedover, hvor båtdeler og utstyr er litt lettere å få tak i.
Sail What 
Legg igjen en kommentar