Vi våknet til stillheten i sundet og tok jolla inn til stranden på St. Martin etter frokost. Stranden lå der som et postkort – hvit sand, krystallklart vann og blå himmel. Sammen med gjengen i Explore tilbrakte vi formiddagen med sol, saltvann og ballspill. Unger som lo, voksne som lot skuldrene senke seg, og tid som bare rant av gårde.
Etter noen timer på stranden var vi mer enn fornøyde med sol og sand for dagen. Begge båtene satte kursen mot St. Mary’s, der vi fant ankringsplass på utsiden av havna. Her skal vi ligge og vente på riktig værvindu før vi setter kursen over Biscaya – et lite mellomspill før neste lange seilas. Som flere ganger før kom vi i grevens tid, og fikk plassert ankeret før plassen fylte seg veldig opp.
Middagslagelysten var derimot ikke helt på topp etter forflytningen, så da Explore foreslo å spise ute, var vi ikke vanskelige å be. Valget falt på en pizzarestaurant med lovnad om mat på 20 minutter. Det ble den lengste halvtimen (eller timen?) på lenge, men pizzaen dukket opp til slutt. En artig vri etter ventetiden, var at vi også skulle få dele opp pizzaene selv – med pizzahjul som raskt ble samlet inn igjen så fort vi var ferdige. Visstnok et yndet suvenir hos andre gjester, og restauranten hadde visst bare noen få igjen å dele på.
Dagen forsvant fort, som den pleier når man har det bra. Strand, seilas, latter rundt et bord, og et snev av ventetid som ble en del av historien. Nå venter vi på været, og på neste kapittel.
Sail What 
Legg igjen en kommentar