Planen var klar: videre i dag. Men som med det meste i båtlivet, er planen bare et utgangspunkt. Vi hadde et par ting igjen på handlelisten før vi kunne forlate Dùn Laoghaire – så mens ungene holdt fortet i båten, tok vi voksne turen inn til sentrum.
Da vi endelig satte kursen sørover, var målet Arklaw, men etter en værvurdering for området og natten, tok vi turen til Magherabeg beach. Kart og værmeldinger stemte. Ankringsplassen så lovende ut – rolig vann, god dybde og en nydelig strand innen synsvidde. Perfekt, trodde vi. Vi la oss godt til rette og tenkte at dette kunne bli en rolig natt.
Vi tok feil, for det ble det ikke.
Sjøen som hadde sett så uskyldig ut i kveldssolen, viste seg å ha en annen plan. En dønning fra sørvest fant veien inn og traff oss i helt feil vinkel. Båten rullet godt gjennom natten, og det ble mer vugging enn søvn. En sånn natt der man ligger og venter på at kroppen skal venne seg til bevegelsen – men det skjer aldri helt.
Vi sto opp tidlig neste morgen, litt trøtte og lettere oppgitte. Det er fint med ankringsplasser – men det er ikke alltid de lever opp til fantasien. Noen ganger er det bare rulling, lite søvn og en påminnelse om at vi ikke alltid får det vi håper på. Men vi får noe annet: erfaring. Og enda en liten historie til samlingen.
Sail What 
Legg igjen en kommentar