Morgenen startet rolig i Dùn Laoghaire Marina. Vi hadde ikke hastverk. Det trengte vi heller ikke – for utenfor båten dukket det plutselig opp to seler. De svømte rundt utenfor båten, snudde seg i vannet og virket nesten som de lekte. Vi ble stående og følge med i flere minutter, før de forsvant like stille som de kom. Små møter som gir en god start på dagen.
I dag lot vi båten hvile og tok toget inn til Dublin. Storby etter dager med sjøluft og havutsikt føles igrunnen litt intenst, men artig også. Vi ruslet gjennom parken Saint Stephen’s Green og fikk et glimt av Irlands historie, med minner fra starten av løsrivelsen fra Storbritannia.
Fra parkliv til palass – vi gikk videre til Dublin Castle før vi rundet av sightseeingdelen i Temple Bar, der kapteinen fikk seg en etterlengtet Guinness. På tapp, som seg hør og bør.
Crewets yngste fikk endelig hull i øret, og stemningen var like høy som forventningene. Vi trasket langs elven Liffey på vei tilbake mot togstasjonen – fulle av inntrykk og med litt større radius enn en vanlig dag i havn.
Vel tilbake i marinaen fikk vi endelig tatt et oppgjør med skittentøyet. Det krevde både myntjakt og tålmodighet med maskiner som hadde sine egne meninger om samarbeid, men etter noen runder, et par timer og en liten dose frustrasjon var det gjort. Ren klesvask kan føles som en bragd i båtverdenen.
Alt i alt – en fin balanse mellom dyreliv, historie, bypuls og praktisk båtliv. Og det hele startet med to seler som ga oss et smil før frokost.
Sail What 
Legg igjen en kommentar