Noen dager starter tidligere enn andre. I dag var en slik dag. Allerede 04.45 sto Steinar opp for å klargjøre båten – og 05.20 var vi i gang: motoren startet, ankeret løftet, og vi var på vei ut fra Isle of Gigha. Ingeborg tok ansvar for ankerhjelp før hun gikk og la seg igjen, idet seilene ble heist i det første morgenlyset.
Det begynte lovende, men ved enden av Cara Island forsvant vinden. Gennaker måtte gi plass til genoa, som etter hvert fikk hjelp av spristaken – bølgene kom fra alle kanter og båten jobbet seg fremover. Så, som det ofte skjer på sjøen, skiftet alt igjen: vinden tok seg opp, seilene byttes, og plutselig nådde vi dagens – og faktisk båtens – høyeste fart hittil på 10,2 knop SOG. Ikke verst for en båt som vanligvis seiler på lavere tall.
Seilasen over til Nord-Irland og sørover langs kysten var fin. Etter hvert roet vinden seg, og «jerngenoaen» måtte ta siste etappe inn til Carrickfergus Marina, hvor vi ankom i ettermiddagstimene. Det var godt å legge til kai – og ekstra hyggelig at Explore ligger fortøyd bare to plasser bortenfor. Det er noe eget med å seile i tospann, og både store og små setter pris på det fellesskapet det gir.
Resten av dagen ble rolig. Vi tok en lettvint middag på Den Gyldne Måke, før vi krøp tilbake til båten og lot skuldrene senke seg. En lang, men fin dag – med både fart, utsikt, noen delfiner og nok av små seilskifter som holder mannskapet våkne og hverdagen levende.
Sail What 
Legg igjen en kommentar