De siste dagene har vi beveget oss rolig, men stødig gjennom den Kaledonske kanal – fra Inverness i øst, via innsjøer, sluser, lune bukter og ruiner mot vest. Hver dag har hatt sitt eget tempo og sine egne små overraskelser.
15. juli sluset vi oss ned til Loch Ness og fant det som kanskje har vært turens roligste ankringsplass så langt – ved Dores Beach, helt nordøst i innsjøen. Her ankret vi opp ved siden av Explore, en hyggelig norsk familiebåt med barn ombord. Kvelden ble tilbragt på stranden, sammen med Skottlands egen Nessie-jeger – en mann som har bodd i campingvogn på Dores Beach og lett etter sjøormen på fulltid siden 1991. Litt rart, litt fascinerende, og kanskje litt inspirerende også – det å holde fast ved noe, år etter år, mens livet passerer forbi i rolige bølger.
16. juli ble en ny dag med sluser og svingbroer, og etter hvert kjenner vi at vi begynner å vende oss til prating på VHF og rytmen som følger med kanalnavigasjon. Vi tok en pause utenfor Urquhart Castle, med drone i lufta og ungene i jolla – og videre gikk ferden til Fort Augustus, hvor vi la oss til på utsiden av slusene for natten.
17. juli tok vi slusene ut av Fort Augustus sammen med Explore. Ungene byttet på å sitte i hverandres båter, og snek til seg noen lekeøkter på land mens vi ventet i slusene. Turen videre gikk til Castle Bay i Loch Oich, rett under ruinene av Invergarry Castle. Nok en fin ankringsplass.
18. juli satte vi kursen videre, og dagens første mål var lunsj på Whispering Pine Lodge midt på Loch Lochy. Her fikk vi smake både Haggis, Neeps ‘n’ Tatties og Scottish Beef Stew – veldig godt alt sammen.
Etter lunsj satte vi kurs mot de neste slusene i Gairlochy, men disse var stengt da vi ankom, så vi blir liggende her til i morgen. Da venter blant annet Neptun’s Staircase – en lang rekke sluser som skal ta oss ned til Fort William.
Slusingen går stadig bedre, og læringskurven er bratt. Det handler om alt fra tauføring til presisjon og tålmodighet.
Samseilingen med Explore har vært en bonus for hele mannskapet. Ungene bader så fort muligheten byr seg, og finner fort nye utforskingsruter på land. Vi voksne setter også pris på å dele denne delen av reisen med noen.
Været i Skottland har vært upåklagelig – mye sol, lite regn og milde netter. Ikke helt det vi var forberedt på, men vi klager ikke. Stemningen ombord er god, og alle koser seg. Kanskje er det følelsen av fremdrift og nye inntrykk, kanskje bare rytmen vi har falt inn i. Kanskje begge deler.
Videre er planen å nå Fort William, hvor vi håper å finne noen nødvendige deler til båten – ting som må fikses eller forbedres, som watermakeren og cockpitteltet. En ny båtshake står også på handlelista. Og så håper vi å få plass til noe som bare er for gøy også.
Sail What 
Legg igjen en kommentar