Den 11. juli klokken 17.00 slapp vi fortøyningene i Farsund og satte kursen vestover. Kicken var reparert, båten klar, og både vi og vinden var spent.
Foran oss lå Nordsjøen – åpen, blågrå og stille mektig – og på andre siden ventet Skottland. Vår første havkryssing lå foran oss.
Seilasen startet med kryssing ut fra Farsund. Etter hvert som vi kom ut i mer åpent farvann, dreide vinden inn fra siden og vi kunne holde stø kurs gjennom store deler av overfarten. Da vinden døde ut tidlig søndag morgen, fikk vi noen stille timer før den returnerte – denne gang fra akter. Det ga oss flere timer med jevn og fin fart under gennaker, og en seilas som egentlig var alt vi hadde håpet på.
Vi har vært bortskjemt med godt vær. Flotte soloppganger og enda vakrere solnedganger satte et fint preg på overfarten, og det føltes til tider nesten litt uvirkelig å være midt ute på havet og likevel ha det såpass rolig.
Matmessig hadde vi forberedt oss med litt meal prep i Farsund – både lapskaus og hønsefrikassé lå klare for oppvarming, og middagslagingen ble redusert til et enkelt løft av lokk. Det var deilig midt ute på blåmyra.
Ungene fant seg godt til rette. De var til stede i det hele, spente og tålmodige, og speidet ivrig etter delfiner når timene begynte å strekke seg ut.
Og delfinene dukket opp, sammen med alkefugler, havsuler, sel og måker som fulgte oss et stykke på vei – som små påminnelser om at vi ikke var alene der ute.
De tøffeste av oss badet til og med ute på Nordsjøen.
Vi ankom Inverness den 14. juli klokken 05.00. Marinaen var full, og vi ble liggende på utsiden av slusene. Sterk strøm og mye vind som dro hver sin vei, gjorde ankringen til den noe mer nervepirrende sorten.
Men etter å ha kjøpt slusepass på morgenkvisten og deretter spurt Clachnaharry sealock pent på VHF, fikk vi heldigvis lov til å starte slusingen samme dag, på tross av regelen om å måtte vente 24 timer fra kjøp til start. Det var en lettelse å få komme i gang – særlig fordi området utenfor slusene ikke akkurat innbød til ro og hvile. To sluser ble tatt før vi valgte å legge til i en liten marina inne i kanalen for å hente oss inn igjen.
Eventyrfølelsen er sterkere nå – både hos store og små. Det er noe helt eget med å komme til et nytt land for egen kjøl. Å vite at vi har krysset et hav, sammen.
I morgen fortsetter vi videre gjennom den Kaledonske kanal, med fem nye sluser før vi når Loch Ness. Der håper vi å finne en rolig ankringsplass, kanskje en badestrand, og selvsagt – Nessie. Det er rykter om slott også.
Sail What 
Legg igjen en kommentar