Før vi kastet loss og satte kurs mot Isles of Scilly, rakk vi en liten tur i land. Med jolla tøffet vi inn til den sjarmerende havna i Fishguard Lower, hvor vi kjøpte med oss noen ferske scones med syltetøy og krem – en skikkelig britisk lunsj, passende på vår bryllupsdag. Deretter tok vi beina fatt og gikk en liten tur opp til Fishguard Fort, et lite kystfort bygget på 1700-tallet for å beskytte mot franske invasjonsforsøk. Utsikten herfra var nydelig, og det var lett å se hvorfor akkurat dette stedet ble valgt som utkikkspunkt.
Vel tilbake i båten heiste vi ankeret og satte seil. Vi startet forsiktig, med rev i både forseil og storseil, ettersom vinden lå midt imot og motstrømmen gjorde at fremdriften de første timene var heller beskjeden. Men etter hvert dreide vinden, og vi kunne seile mer effektivt – vinden ble bedre, høyden bedre, og vi trengte bare noen små støtte-slag her og der.
Utover kvelden dabbet dagslyset av, og akkurat idet barna skulle til å hoppe i køys, fikk vi besøk av en stor flokk delfiner som lekte seg rundt båten. Det ble jubel og store smil – en helt uventet og uforglemmelig opplevelse før leggetid.
Kapteinen tok første del av nattevakten og ble avløst av rederinnen rundt 02:30. Seilene holdt i omtrent en time halvannen ut i hennes vakt, før vinden gav seg helt – og «jerngenoaen» (motoren) måtte ta over. Men med motoren i gang fikk vi til gjengjeld et fantastisk syn: morilden lyste opp kjølvannet bak båten som et magisk spor i mørket.
Og plutselig – der! Lysende flekker i vannet nærmet seg båten i full fart, før flere delfiner hoppet opp av sjøen, denne gangen opplyst av morild. De danset og lekte rundt båten lenge – et uvirkelig vakkert show midt på natten, og en stor opplevelse for rederinnen på hennes vakt.
Ved 05:30 var det vaktbytte igjen. Med stødig kurs og motoren brummende i bakgrunnen, var det bare å slappe av og vente på soloppgangen. Barna våknet etter hvert, og frokosten ble fortært mens båten skled gjennom havet. Dagen gikk rolig med lesing og avslapping.
Da Isles of Scilly endelig kom til syne i horisonten, kom vinden tilbake – riktig vinkel og god styrke, så siste time og en halv inn mot øyene ble unnagjort for seil. En perfekt avslutning etter nesten et halvt døgn for motor!
Vi fant en stille og lun vik på St. Mary’s ved navn Watermill Cove, som ga god beskyttelse fra sørvesten. Resten av kvelden gikk til avslapping og kortspill – og et lite skår i gleden: vi oppdaget at dassen er tett. Men det får bli morgendagens problem.
Sail What 
Legg igjen en kommentar