Forfatter: steinar

30.11.25

Vi har kastet loss, og nå tar vi fatt på det største strekket vi noen sinne har gjort, ca 2200NM skal forseres 🤯 dagen startet med friskvind og sjø ut fra marinaen, vi gikk for motor de første timene for vi trengte å fylle vanntaker og toppe litt opp på batteriene. Når vi først fikk opp seilene ble storseilet satt med 2 rev og en godt revet genoa, da det blåste opp mot 28knop i kasta.

Litt utover ettermiddagen kunne det rulles litt mer ut på genoaen. Vi har hatt god fart i båten, men bølgene er litt lunefulle. Etter å forsøkt å seile litt med kun 1.revet satt etter solnedgangen, måtte vi igjen sette 2. revet, ikke grunnet vind men sjøen er litt krapp og bølger fra to retninger gjør at seilet slår unødig mye. Å sette 2.revet gjør at vi får bommen litt lengre ut og seilet står bedre, selv om straffen er noe lavere fart, sparer det på seil og rigg.

01.12.25

Julemåneden er i gang, men det er ikke mye som skriker julestemning her vi fortsatt har kursen sydvest og det blir varmere og varmere. Men adventskalenderne har blitt åpnet, vi har også satt kryss på lukene der vi trur vi ankommer Grenada. Vi seiler fremdeles med revede seil, og gjennomsnittsfarten er på vei opp. Været er overskyet og det blåser friskt, med litt rotete sjø.

02.12.25

Vi har hatt god fart igjennom natten  uten de største behovene for endringer på seilføringen, annet at vi satt det 2.revet på morgenkvisten. Sluken ble også hivd uti i grålysningen, og det tok ikke mange timene før det skrek i snella, og plutselig var hele båten var våken. Forseilet ble rullet inn for å bremse båten, mens fisken ble forsøkt snurret inn. Men denne gangen vant fisken, da sena røyk etter ca en halvtimes dra kamp.

Når  dagens første værmeldings nedlasting var utført, besluttet vi å sette en mer vesterlig kurs. Men sjøen tvinger oss fremdeles litt mer sør en hva vi ønsker, men vi har god fart, og tar hva vi får.

03.12.25

Natten gled på og nattevaktene startet. Ane er litt i ulaget, så jeg og Olav delte vakten hennes. Underveis i Olavs vakt tidlig på morran tok vinden seg opp, så vi besluttet å sette det 3.revet, var ikke noe tegn til squall med vi fikk vindkast opp mot 30 knop. Etter frokost og litt avslapping fikk kapteinen og den yngste matrosen seg en cockpit dusj, og de kan rapportere at vannet er god og varmt.

Vi gleder oss til å kunne bade litt skikkelig igjen.

04.12.25

Nok et døgn har sklidd forbi, uten de store nevneverdige begivenhetene. Dagen har gått med til skolearbeid, lydbøker, kapteinen har ettersett installasjonen av dynamoen, og kan konkludere at alt er som det var. Når ettermiddagen krøp på, etter litt finregning, kunne vi konkludere med at vi har tilbakelagt 1/4 av distansen, dette ble feiret med litt brus, godteri og musikk i cockpiten 🎵🍬

05.12.24

Dagene sklir forbi, vi satt en litt sørlig kurs på tampen av gårsdagens, som gjør at vi er den sørligste båten i vårt følge. På vaktskifte mellom meg og Olav jibbet vi og har en mer vestliggående kurs igjen. PW ønsker at vi skal gå litt lengere sør, men etter en avveining mellom meldingene fra PW og værrouteren Harvey ombord i SV Sophie sier, velger vi en rute som er litt midt i mellom disse. Håper dette vil gi oss god fart og ikke alt for mange squals. Ellers har Alma og Trym fått gjort unna litt skole og noen lydbøker. Middagen i dag ble en av de ferdige som Ingeborg lagde før vi kastet loss, Broken lasagne. Veldig godt med slike lettvinte middager som smaker så godt. Natten krøp på og nattvaktene gikk etter kjent oppskrift

06.12.25

Nok en nydelig dag, mye sol har gitt bra lading av batteriene. Det har også vært super seilvind i dag. Selv med 2rev i stor og en revet genoa spridd med spinnbommen, har vi i dag hatt over 6,5 knop i gjennomsnitt. I tillegg har bananene begynt å modne, så I tillegg til å spise et par, bakte Ingeborg bananbrød.

Vi fikk også turens så langt største Mahi mahi

Ved ettermiddagsrapporteringen i WhatsApp gruppen vår, fikk vi beskjed om at en i båtene i gruppa vår har røket et undervant. Det er ikke noe umiddelbar fare for at masten faller ned, men vi brukte litt tid på å drodle ideer på hvordan midlertidig sikre og avlaste det gjenstående vantet. De skal melde tilbake i morgen hvordan det går. Så det setter ting i perspektiv, her har vi hatt en ganske så perfekt dag og andre får det som er temmelig store utfordringer bare noen nautiske mil unna, men vi krysser fingrene for at det går bra denne gangen også.

07.12.25

Døgnet forsyver seg litt etter litt når vi har satt vaktene våre etter UTC tid, så det tar litt lengre tid før solen står opp hver dag. Men når først solen gløtter litt, går fiskesnøret i vannet. Nattevaktene har denne natten også gått uten nevneverdige hendelser. Flere bananer når sitt modningspunkt, så deilig bananbrød i dag også 🙌🤤 2 fisker har vært bortom kroken vår i dag også, den ene slapp vi ut igjen, da den ikke var så veldig stor og vi fremdeles har igjen fra gårsdagens fangst, nr 2 frigjorde seg selv før vi rakk å få den ombord. Dagslyset er nå i  ferd med å ebbe ut, og nattevaktsrotasjonen trer igang igjen.

08.12.25

Nattevaktene fikk nok ned å observere squals igjennom natten, ingen direkte trefninger, men båten fikk seg en ferskvannnsskyll, og seilingen ble litt mer krevende da vinden kom å gikk. Når solen gløttet på forsvant alle spor etter squalls og vi kunne forberede oss på dagens høydepunkt, halvveisfest! Dette har vært planlagt av de to yngste matrosene, og det ble både brus, godteri og musikk. Rederinnen disket også opp med bananlapper til lunsj. Fiske i dag ble så som så, da vi kjørte igjennom noen svære felter mer sergassotang, som festet seg i redskapen.

Ellers ble det tid til en dekksdusj og middagen ble fortært. Det virker desverre som om noen av de ferdiglagde middagene har surnet, og er ikke egnet til annet en fiskemat. Tar ikke sjansen på at alle ombord skal få trøbbel med magen.

09.12.25

2.rev ble satt før Ane overtok stafettpinnen på nattevaktene, genoaen ble rullet litt inn og ut i de vekslende værforholdene. Alle nattevaktene hadde squal innom rundt båten, men ingen direkte treff, uten om Olav som fikk seg en skikkelig regnskyll. Nattens vinder har tatt oss en del lengre nord enn vi hadde planlagt, men litt etter solen sto opp vred vinden seg litt slik at vi kunne nærme oss den opprinnelige kurslinjen. Til lunsj i dag ble det bananlapper igjen, går mot slutten på bananene og forsåvidt levetiden på de som er igjen, så vi får se om vi har noe igjen til en siste runde i morgen. Alma og Trym har vært flinke med skolearbeidet, og har fullført mattebøkene sine, og har kun litt norsk igjen før vi setter strek for dette skole halvåret.

11.12.25

Nok en nydelig soloppgang.

Natten var i starten preget av litt squalaktivitet, det fortonte seg for det meste som regnskyll med moderate vindøkninger, ut fra utgangspunktet som var 20-23 knop. Vi har seilet med 3 rev i storseilet og kun litt genoa ute, dette har gitt oss mer enn god nok fart i løpet av natten. Vinden dabbet noe av på morgenkvisten, så noe mer genoa ble rullet ut. Dagen gled rolig vestover i bølgeduvet, til de 3m store bølgene. Disse bestemte seg utover dagen å komme fra 2 retninger, så ved middagen måtte vi omtrent holde oss fast mens vi spiste. Men en må jo smile, det er tross alt moro å kjøre karusell. Når det begynner å mørkne fikk vi besøk av en squall som varte ca 45min, forseilet ble rullet inn og det ble 20-30min med håndstyring for å avlaste autopiloten i den sterke vinden (38knop) og de store bølgene.

12.12.25

Resterende av nattevaktene forløp seg uten de største squalsa, men noen var det, og når morgenen kom var det meste av salt vasket vekk. Dagen har vært ganske grå med vekslende vindstyrker. Vi gikk er par timer for bb halser for å komme litt sørover igjen, etter å blitt dratt nordover av squalsene. Etter noen timer er vi tilbake på sb halser, med motoren i gang for å toppet litt på batteriene som ikke får for mye lading via sola i dag. Og tilbake på  bb halser, får trent litt på jibbing i hvertfall 😅Vi skal også feire 3/4 fest i dag, Alma har blant annet laget sjokolademousse.

14.12.25

Dagen startet med en armada med squalls.

Når disse hadde blåst forbi ble det en dag med mye flott vær. Bølgene er fortsatt så som så, men det kunne vært mye verre. Mye avslapning, lydbøker og nyting av solen var det som ble gjort. Til middagen i dag spiste vi den Mahi mahien vi fanget tidligere på turen. Ingeborg disker som vanlig opp nydelig mat. Vi har også rundet sub 200nm på nedtelling før landkjenning, så det har blitt litt refleksjon rundt turen over dammen også.

15.12.25

En nydelig soloppgang idag, og når jeg titter på denne tenker jeg på hvor deilig det har vært å være her ute på blåmyra, selv om det til tider har vært litt rotete sjø og noen squals for mange, har det altså vært en ro som vanskelig lar seg sammenligne. De nautiske milene teller fort ned. Mørket faller fort på og vaktrotasjonene starter, men de fleste av oss sliter med å falle til ro i påvente av landfall om noen timer

16.12.25

02.30(lokal tid) vi har ankommet Grenada! Vi har krysset atlanterhavet for egen kjøl, det er ganske sprøtt 🙈 det siste av seiling gikk veldig greit, ingen squals. Innseilingen til selve Port Luis gikk greit, gikk den siste biten for motor mellom moringsfeltet av super yachter. Vi kalte opp marinaen på kanal 14, men det var ingen som svarte, og når vi så at plassen vi var opplyst om at var reservert til oss opptatt, fant vi oss en ledig plass frem til havnekontoret åpnet neste dag. En øl, eller 2 i cockpiten før det var kvelden(eller tidlig morgen). Selve dagen ble brukt til litt avslapping frem til at vi fikk tildelt en ny plass. Vell fortøyd på ny plass satte vi i gang med nedvask av båten, både innvendig og utvendig, og klesvasken ble levert på vaskeri. Når ettermiddagen kom,  forlot Ane og Olav oss til fordel for et ac-kjølet rom på et hotell noen steinkast unna. Middagen ble gjort enkelt på en av restaurantene her inne på marinaområdet.

Det ble tidlig kvelden, dvs. mor og far sovnet før kidsa som kostet seg litt med tv tid på kvelden.

Med mannskapet mønstret på og båten fylt til randen med proviant, startet dagen for kapteinen med utsjekk hos toll og politi. Etter et par timer med kø og papirutfylling, kastet vi loss etter et lite fuel- og isstopp og vi gled ut av Las Palmas Marina. Seilene kom opp temmelig umiddelbart. Fullt storseil og spridd genoa. Og det gikk unna! Med 15knops vind lå vi opp mot 7 knop. Når vi forlot Gran Canaria tok vinden og bølgene seg opp, og i euforien over fart og morro gikk det plutselig galt. En broch gjorde at vi knakk spribommen. Etter en runde med baufil og poppnagletangen var bommen fikset, dog 30cm kortere.

Reparasjonen ble testet og funnet i orden, turen kunne fortsette. Middagen ble spist og natten gled på. Vi kjører 3timers vaktsyklus, der kapteinen har hvilende vakt med det nye mannskapet.

19.11.25

Natten gikk forbi uten spesielt nevneverdige situasjoner, foruten at Ingeborg hadde besøk av delfiner, opplyst av morild. Det er alltid et vakkert og morsomt skue. De nypåmønstrede kunne nyte fantastisk stjernehimmel da månen glimret med sitt fravær. Morgenen kom, og båten våknet. Alle er nok litt preget av å være litt trøtte, tar litt tid å komme inn i rutinene. Utover dagen disket Ingeborg opp med kanelsnurrer, samt at hun bakte en foccacia til middagen, som var en vegetarcurry.  Det ble endelig en fisk, en liten yellowfin tuna beit på, men siden størrelsen var som den var, fikk den svømme videre. Ettermiddagen ble til kveld og nattevaktene startet på igjen.

20.11.25

Endelig fisk 🐟 Natten gled forbi, og nattevaktene kjennes litt mindre tunge enn dagen før. Liten samtale med en annen norsk båt (100m langt kranskip) over vhfen midt ute i det blå var et hyggelig avbrekk. Ellers fikk vi en mahi mahi, akkurat passe stor, så denne ble lagt på kjølen.

Vi fikk også sydd litt på lazybagen slik at den fungerer som den skal igjen. Vinden roet seg litt i løpet av dagen, så det ble litt genakker seiling også ⛵️.

21.11.25

Nattavaktene gikk rolig for seg, uten store endringer i seiloppsettet (revet storseil og spridd genoa) bortsett fra en jibb. Solen sto opp ca 07.30utc, og i grålysningen før dette ble fiskesnørene satt igjen. Og litt godt utpå dagen ble vi belønnet med 2 Mahi mahi på rappen.

Vi har også observert pilothval på litt avstand 🐳 vinden dreide litt og vi samlet seilene på samme side igjen. Middagen ble spist i fellesskap rett før solnedgang, en nydlig «broken lasagne». Ca kl 19.00 var vi offisielt halvveis, og ungene disket opp med halvveisfest, godis, popkorn, brus, lys og musikk, god stemning i cockpiten. Når godteriet og annet snacks var konsumert, ble båten nok en gang klargjort for natten.

22.11.23

I løpet av andre halvdel av natten tok vind og sjøen seg opp, så vi satte et rev i storseilet og rullet inn litt mer på genoaen. Med litt mer sjø og vind ble det litt tyngre for det nye mannskapet å få god hvile mellom vaktene, men de er ved godt mot å smiler lell. Trym og Alma har moret seg med å lage egne nyhetssendinger i dag, god underholdning for både dem og øvrigheten. Noe av grønnsakene begynner å komme mot slutten av levetiden, irriterende fort, så i dag ble det pastasalat med kylling 🤤 med solnedgang som dessert. Nattevaktene startet med den vanlige rotasjonen.

23.11.25

I løpet av natten tok vind og bølger seg voldsomt opp, vi så vindhastighet opp mot 35knop og når vi fikk dagslys var sjøen på ca 2,5m og slengere som var rundt 3,5m. Før dette døde vinden helt, så vi hadde alt tatt ned seil og sikret disse da vindværet startet. Godt var det, når vi gikk for motor klarte vi til tider kun 1knop i fremdrift. Så det var godt med vind på nesa.

24.11.25

Etter noen timer med rufsevær døde vinden helt og vi kjørte motor inn mot Mindelo. Da mørket fortsatt lå tykt rundt oss, og lysten til å entre marinaen/ankring i mørket var heller laber grunnet flere skipsvrak, ble det bestemt at vi skulle sirkle utenfor frem til det lysnet. Vi hadde godt selskap i denne avgjørelsen av en annen båt, Sophie, som valgte samme strategi. Etter et kort opphold på fueldocken, i påvente av en plass i marinaen, ligger vi nå fortøyd med slimelines, på en brygge med mye(!) bevegelse. Nå venter en liten uke her, før vi starter på den virkelig lange etappen over til Grenada.

Før vi kastet loss og satte kurs mot Isles of Scilly, rakk vi en liten tur i land. Med jolla tøffet vi inn til den sjarmerende havna i Fishguard Lower, hvor vi kjøpte med oss noen ferske scones med syltetøy og krem – en skikkelig britisk lunsj, passende på vår bryllupsdag. Deretter tok vi beina fatt og gikk en liten tur opp til Fishguard Fort, et lite kystfort bygget på 1700-tallet for å beskytte mot franske invasjonsforsøk. Utsikten herfra var nydelig, og det var lett å se hvorfor akkurat dette stedet ble valgt som utkikkspunkt.

Vel tilbake i båten heiste vi ankeret og satte seil. Vi startet forsiktig, med rev i både forseil og storseil, ettersom vinden lå midt imot og motstrømmen gjorde at fremdriften de første timene var heller beskjeden. Men etter hvert dreide vinden, og vi kunne seile mer effektivt – vinden ble bedre, høyden bedre, og vi trengte bare noen små støtte-slag her og der.

Utover kvelden dabbet dagslyset av, og akkurat idet barna skulle til å hoppe i køys, fikk vi besøk av en stor flokk delfiner som lekte seg rundt båten. Det ble jubel og store smil – en helt uventet og uforglemmelig opplevelse før leggetid.

Kapteinen tok første del av nattevakten og ble avløst av rederinnen rundt 02:30. Seilene holdt i omtrent en time halvannen ut i hennes vakt, før vinden gav seg helt – og «jerngenoaen» (motoren) måtte ta over. Men med motoren i gang fikk vi til gjengjeld et fantastisk syn: morilden lyste opp kjølvannet bak båten som et magisk spor i mørket.

Og plutselig – der! Lysende flekker i vannet nærmet seg båten i full fart, før flere delfiner hoppet opp av sjøen, denne gangen opplyst av morild. De danset og lekte rundt båten lenge – et uvirkelig vakkert show midt på natten, og en stor opplevelse for rederinnen på hennes vakt.

Ved 05:30 var det vaktbytte igjen. Med stødig kurs og motoren brummende i bakgrunnen, var det bare å slappe av og vente på soloppgangen. Barna våknet etter hvert, og frokosten ble fortært mens båten skled gjennom havet. Dagen gikk rolig med lesing og avslapping.

Da Isles of Scilly endelig kom til syne i horisonten, kom vinden tilbake – riktig vinkel og god styrke, så siste time og en halv inn mot øyene ble unnagjort for seil. En perfekt avslutning etter nesten et halvt døgn for motor!

Vi fant en stille og lun vik på St. Mary’s ved navn Watermill Cove, som ga god beskyttelse fra sørvesten. Resten av kvelden gikk til avslapping og kortspill – og et lite skår i gleden: vi oppdaget at dassen er tett. Men det får bli morgendagens problem.

Dagen i dag gikk i roligere tempo og ble viet til litt praktiske gjøremål – nødvendige, men likevel en del av sjarmen med båtlivet.Trym og jeg startet dagen med å toppe opp dieseltanken, slik at vi er godt rustet for neste etappe. Deretter fikk vi gjort en liten, men viktig oppgradering: innspleising av tau på ankerkjettingen. Dette gjør oss klare for å ankre trygt på litt dypere vann, noe vi regner med å få bruk for når vi kommer lenger sør og muligens må ta til takke med litt dypere ankringsplasser. Vi har nå 50m kjetting og 50m tau.

Mellom slagene ble det tid til litt bading, selv om temperaturen fortsatt minner mer om forfriskende enn behagelig. Resten av dagen gikk stort sett med til å vente på bedre vindforhold – vi har nemlig Isles of Scilly i sikte som neste destinasjon, men vil helst ha litt medvind og mer stabile forhold før vi setter seil sørover. Alt i alt en rolig, men effektiv dag – godt å få unna noen ting på listen før vi gyver løs på neste etappe.

I dag skjedde det noe helt uventet: vi traff på det som må være det eneste A-mennesket i hele det skotske slusevesenet. Ved en ren tilfeldighet skrudde jeg på VHF-en ganske tidlig – mest for å sjekke om det var noe liv i nærheten. Plutselig kom det et oppkall til både oss og Explore, med spørsmål om vi kunne være klare ved den første slusen om 15 minutter. Hvis ikke, kunne det ta lang tid før vi fikk slippe ned, da det var mange båter som skulle opp.

«Det må vi da klare,» tenkte jeg, og tuslet over til Explore for å gi dem beskjed. Sammen gjorde vi oss klare og satte kursen mot første sluse.

Et par timer senere hadde vi igjen saltvann under kjølen – en merkedag! Etter mange dager på kanaler og innsjøer var det deilig å kjenne sjøens rytme igjen.

Turen gikk videre for motor frem til Corran-Ardgour, hvor vi etter passering satte fullt storseil og genakker. Vi jibbet oss sørvestover med god fart og god stemning, men etter et par timer, ga vinden etter hvert opp. Da ble det seil ned – og motoren fikk overta igjen.

Vi hadde ikke noe fast mål for dagen, men Oban pekte seg etter hvert ut som et perfekt alternativ. En liten times motorkjøring senere lå vi for anker i le bak Heather Island, vuggende i rolig sjø.

Resten av dagen gikk med til snorkling (kaldt! – altfor kaldt, om du spør meg) og dyrelivsobservasjon på øya Kerrera, rett ved. Der så vi skotsk høylandsfe, sauer og en helt utrolig mengde ville kaniner. Naturen lever sitt eget liv her, og det er artig og avslappende og bare sitte å se på

Slusen fra Gairlochy viste seg å være som de andre – alt annet enn raske til å komme i gang. Likevel kom vi oss heldigvis med i første slusing for dagen, og kunne sette kursen videre vestover på kanalen.

Fra Gairlochy gikk ferden videre gjennom smale og idylliske kanaler frem til vi nådde den imponerende Neptune’s Staircase – en av turens høydepunkter. Da vi ankom, var det allerede båter på vei opp slusene, så vi fortøyde ved den nærmeste jettyen for å vente på vår tur. Men Skottland følger sitt eget tempo – så snart båtene var oppe, var det nemlig lunsjpause for slusemannskapet. Dermed ble det litt ekstra ventetid (igjen).

Etter lunsjen kom vi med i andre pulje, Explore, hvor Trym hadde mønstret på, var i første pulje. Neptune’s Staircase er den største samlingen av sluser i hele Caledoniakanalen – hele 8 sammenhengende sluser, som til sammen senket oss omtrent 20 meter ned fra toppen til bunnen. Et imponerende skue, og litt av en opplevelse å være en del av.

Etter slusene for dagen var det stopp – vi fortøyde ved bryggene nederst i trappen. Ingen av oss hadde særlig lyst til å dra i gang matlagingen denne kvelden, så vi fulgte slusemannskapets anbefaling og tok turen til den lokale puben like ved. Den kom visst «sterkt anbefalt» – skulle nesten tro slusemannskapet fikk en pint eller to for å lose folk inn der 😉 Uansett – både maten og stemningen var upåklagelig, og kvelden ble avrundet med god mat og godt drikke.

So much stuff, so little room

Bilen er fylt opp til randen, og vi har tømt hele båten utover hele brygga, det føles i hvert fall slik. Det er mye å gå igjennom, hva skal være med på ferden og hva kan ligge igjen, det er det stor spørsmålet. Vi skal jo tross alt få plass til alt det ny innkjøpte, personlige effekter, fritids stæsj, bøker etc. Dette blir mildt sagt livets Tetris dette her.

Midt i kaoset kommer Bestemor Therese og Bestefar Christian, med motivasjons vafler – Det smaker supert når blodsukkeret begynner å dale.

Trym blir med Bastian på stranda, der de bader og koser i hele 6timer(!). Blid, litt solbrent returnerer han og forteller at han hatt tatt salto fra 5metern!

I morgen fortsetter ombordflyttingen, før vi tar en snarvistitt opp på hytta for litt utradisjonell st. hans kos